Finn.no- En av Norges største plattformtjenester

Som følge av digitaliseringen, har fler og fler digitale plattformer begynt å dominere innenfor ulike bransjer. Noen av de mest kjente plattformene som har oppnådd stor suksess er Amazon, Google og Facebook. Bedrifter innenfor Norge har også funnet ut at det er noe som er verdt å satse på og som kan føre til konkurransefortrinn. Vi har blant annet noen kjente plattformtjenester som Vipps, Tise og Finn.no.

Hva er digitale plattformer?

Arne Krokan definere digitale plattformer som en arena som muliggjør transaksjoner og verdiskapende interaksjoner mellom ulike parter. Det er altså en forretningsmodell. Verdiskapningen skjer gjennom denne samhandlingen mellom de ulike partene.
Finn.no er et eksempel på en slik digital plattform, og er Norges største markedsplass for annonser og tjenester.

Plattformtjenesten Finn.no

Finn.no er en markedsplass på nett som har spesialisert seg på annonser og tjenester for kjøp og salg mellom privatpersoner og bedrifter.Selskapet eies av Schibsted ASA og Polaris Media. Her kan du søke på det meste, blant annet innenfor møbler, klær, eiendom, jobber og masse mer.
Tidligere var denne plattformtjenesten bare C2C handel, men nå har det utviklet seg til både B2C og B2B handel.

Finn.no

Hvordan fungerer Finn.no?

Finn.no er relativt enkelt å bruke. Plattformen gir deg mulighet til å annonsere for ulike produkter. Produktene kan variere veldig, men består blant annet av møbler, småjobber, biler og eiendommer. Siden tjenesten har utviklet seg til at bedrifter også kan opptre her, består det både av brukte og nye produkter.
Det er gratis å annonsere for det meste innenfor kategorien “torget”, men dersom det er annonser innenfor eiendom, motor og jobb må man betale en gitt sum.

Finn.no har en oversiktlig side som gjør det enkelt for deg å bruke den. Det er lett å annonsere for produkter, du kan enkelt filtrere søkene dine, du kan raskt ta kontakt med selger og du kan lagre søkene dine slik at du får varsler når et produkt du ønsker blir annonsert.

Hvem er aktørene?

De store aktørene hos Finn.no, er alle de som kjøper og selger. Dette er både privatpersoner og bedrifter.

Transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er de ressursene som går med til å gjennomføre en handel. Dette er hele prosessen fra det oppstår et behov, til varen en kjøpt. For å senke disse kostnadene, kan gjennomføringen av oppgavene organiseres i form av bedrifter og digitale tjenester. (Krokan, 2013).
Transaksjonskostnadene kan deles inn i seks typer:

Søkekostnader– er kostnader knyttet til det å finne frem til de mest aktuelle alternativene(Krokan, 2013). Finn.no har en enkel søkefunksjon som gjør det lett for deg å finne frem til det du leter etter. Plattformen har kategorier for de ulike varegruppene. Dette er for eksempel Torget, Jobb, Eiendom og bil. Innenfor disse kan du også filtrere ut det som passer best for det du ser etter. Hvis vi tar et eksempel innenfor torget, kan du først velge kategori. Dette kan være møbler. Videre kan du velge sofa, type sofa, pris, område osv.. Alt dette er med på å redusere søkekostnadene.

Søkekategoriene fra Finn.no

Informasjonskostnader– er kostnader knyttet til det å finne mer informasjon om produktet som ligger i annonsen(Krokan, 2013). Som selger kan du skrive en god del informasjon som er nyttig for kjøper å vite. Om det er noe mer informasjon som er ønsket, kan man enkelt ta kontakt på chat.

Forhandlingskostnader– er kostnader knyttet til forhandling om vilkår for leveranse(Krokan, 2013). Dette kan være pris, leveranse og lignende. På Finn.no kan man legge ut pris i annonsen og i tillegg informasjon om den kan sendes, leverer eller må hentes. Inne på annonsene kan du enkelt sende selgeren en melding, og det er også en knapp som fører deg til sending av pakken.

Beslutningskostnader– er kostnader knyttet til det at man må ta et valg ut ifra de alternativene man vurderer å kjøpe(Krokan, 2013). Finn.no har “Fiks, ferdig frakt og betaling” som gjør handelen trygg. Dette er noe som selgeren må godta for at kjøperen skal kunne bruke denne funksjonen. Du kan lese mer om funksjonen her.

Evalueringskostnader– er kostnader knyttet til evalueringen av kjøpet etter mottatt vare(Krokan, 2013). De fleste handlene på Finn.no skjer på eget ansvar. Etter du har markert annonsen din som “solgt” vil du få muligheten til å vurdere kjøperen. Kjøperen får da et varsel, og kan da vurdere deg tilbake. Disse vurderingene vil være synlige på andre annonser som publiseres av de som har solgt/kjøpt noe før. Det er også mulig å rapportere andre brukere dersom det er nødvendig.

Tvangskostnader– er kostnader knyttet til uenighet mellom kjøper og selger om levering(Krokan, 2013). Dersom et produkt ikke er som forventet, er det mulig å kontakte Finn.no. Dersom man benyttet seg av tjenesten “Fiks, ferdig frakt og betaling” kan Finn.no hjelpe med å ordne opp. Har det skjedd utenom, er det lite Finn.no kan gjøre.

Finn.no har lenge vært, og kommer nok også til å forbli en av de største plattformtjenestene vi har. De har også utviklet en rekke funksjoner og tjenester som gjør det mulig å redusere transaksjonskostnadene.

Kilder

Finn.no

Krokan, Arne. (2013). Nettverksøkonomi: Digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

3D-printing – Endring i verdensøkonomien?

Hele denne bloggen fokuserer på digitaliseringen av samfunnet vårt. Et fenomen som ikke er så nytt, men som blir mer og mer populært i dag er 3D-printer. Ved hjelp av denne teknologien kan man printe omtrent hva man ønsker. Ved første øyekast ser dette ut som en utrolig oppfinnelse, som kan bidra til mye bra. Men er det kun positivt å kunne printe ut hva man vil?

Hva er 3D-printing?

For å forklare kort hva 3D-printing er, så er det ulike gjenstander som blir printet ut tredimensjonalt. Dette foregår ved at det er smeltet materiale, som for eksempel plast, som blir sprøytet lag på lag ut av et lite munnstykke. Alt dette gjør den med instrukser fra en datamaskin. Har du amputert armen for eksempel? Ja, da kan det være mulig å printe ut en protese ved hjelp av denne teknologien.

3D-printer der lag på lag blir sprøytet ut.

Disruptiv teknologi- Hvordan kan den bidra?

Denne disruptive teknologien kommer i stor grad til å påvirke handelen, både i Norge og i resten av verden. 3D-printing innvirker positivt både hos produsentene, selgerene og hos forbrukerne. I og med at man produserer de varene man trenger hos seg selv, vil dette føre til mindre kostnader ved transport både innlands ut utenlands. Man produserer også kun det man trenger, og vil derfor ikke behøve så mye lagringsplass. Man slipper også å sitte igjen med masse varer man ikke får solgt. Selgerne og kundene trenger heller ikke betale for frakt som ofte er tilfellet.

Det er utrolig mye man kan produsere ved hjelp av disse printerne. Dette er alt fra proteser til avanserte maskindeler. Det gunstige med denne teknologien er at det kan hjelpe der det trengs mest. Dette kan for eksempel være steder det er vanskelig å transportere varer, sånn som oljeplattformer eller steder preget av naturkatastrofer. Dersom de har en slik printer, kan man raskt sende over delen de trenger og den printes ut der.

Det skal dog sies at det noen konsekvenser man må tenke på, blant annet den juridiske delen. Dersom det er noe feil med produktet som printes ut, hvem er det som står til ansvar da? Er det du som printer ut, produsenten av printeren eller de som har laget instruksene printeren følger?
Skatter og avgifter er også noe å tenke på.

Norge- hva gjør man når veien blir for lang?

3D-printing er også brukt i Norge. I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan Equinor jobber med 3D-printing, og bruker det til sin fordel. De nevner at de hadde et tilfelle der en motorvifte har gått i stykker, og kostnadene for en ny motor var beregnet til 500 000 kroner. Med 3D-printer ble kostnadene redusert til 12 000 kroner. Dette er en betydelig forskjell, og viser både lønnsomheten og effektiviteten ved at de kunne benytte seg av denne teknologien.

I artikkelen blir også de miljømessige faktorene nevnt. CO2 utslippet reduseres ved bruk av slik teknologi ettersom det ikke krever masse maskiner og mye transport man ellers ville brukt.

3D-printere kan bidra med nødvendige produkter der det er nødvendig, mer effektivt.


I denne artikkelen ser vi alle fordelene med 3D-printing. Equinor mener at dette bare er begynnelsen.

Dersom vi skal se nærmere på hvordan denne teknologien kan påvirke Norge, er det flere virkninger. Norge er et relativt lite land som benytter seg av mange utenlandske leverandører. Ved bruk av ny teknologi, vil Norge ha en mulighet til å stå sterkt i konkurransemarkedet internasjonalt. Vi kan da ta produksjonen til oss.
Innad i landet, vil 3D-printere føre til en mer effektivisert produksjon. Det gir også mulighet for mindre bedrifter. På den andre siden, truer denne teknologien mange arbeidsplasser og virksomheter.

En viktig faktor for at Norge i det hele tatt skal kunne tilegne seg nytte, er ved å henge med i utviklingen. Vi må tilegne oss mer kunnskap og følge med på ny teknologi. Det er en helt ny måte å tenke på.

Markedsføring ved hjelp av 3D-printer

3D-printere kan også bidra i markedsføringen av ulike produkter. Man har da muligheter til å visualisere forskjellige objekter, ulike fasonger og farger. Det vil da blir lettere for kundene å få en godt inntrykk av hvordan produktet er, fremfor å se en tegning av det. Det vil også kunne gjøre det enklere med prototyper.


3D-printing er kommet for å bli, og denne teknologien kommer til å bli mer og mer utbredt. Vi ser allerede at det kan gjøre det mulig å printe organer, som kan erstatte organdonasjon. Teknologien kan bidra på så mange plasser. Det skal dog nevnes at man hele tiden må oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap for at det skal gi nytte.
I tillegg vil jeg tro det må utbedres noen lover og regler for hvordan man kan bruke disse. Det kan oppstå problemer med blant annet piratkopier og patent.

Kunstig intelligens- Hva kan vi gjøre?

Kunstig intelligens blir stadig mer utbredt i samfunnet vårt i dag. Du møter dette hver dag, gjennom apper på din telefon, når du søker på Google og når du sender melding til kundeservice og møter på en chatbot. Denne utviklingen kan både være spennende og skremmende på samme tid. Det sies at denne teknologien kan erstatte mesteparten av dagens jobber og behovet for menneskelig arbeidskraft. Stemmer dette?

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er digitale systemer som er kapable til å utføre både digitale og fysiske handlinger. Innenfor kunstig intelligens har vi flere metoder som brukes for å utvikle slike systemer. Dette er blant annet maskinlæring, dyp læring (nevrale nettverk) og ekspertsystemer. Disse digitale systemene kan da gjennomføre gitte arbeidsoppgaver på samme måte som mennesker.
Spørsmålet er da om behovet for menneskelig arbeidskraft står i fare for å redusere såpass mye at vi står i fare.

Dersom du kontakter kundeservice på nett, har du mest sannsynlig møtt en “Chatbot”

Mister vi jobbene våre?

Som sagt vil kunstig intelligens utvikle seg mer og mer. I denne artikkelen fra Nettavisen kan vi få et kort innblikk i hvilke jobber som står i fare. Dette er jobber innenfor blant annet overnatting og servering, produksjonsarbeid, transport og varehandel.

Vi kan tydelig se at fler av arbeidsoppgavene innenfor disse fagfeltene allerede har begynt å bli byttet ut. Du har nok allerede sett dette ved at du har vært i butikken og handlet, og har scannet varene dine selv. Det er også flere hoteller uten bemanning der du booker alt selv via nettet. Innenfor varehandelen er det ikke umulig at for eksempel varepåfyllingen vil bli automatisert.

Det er nok mange jobber som vil bli borte, men samtidig som denne utviklingen skjer vil det også bli behov for nye jobber. Disse jobbene vil være fokusert på det digitale, kreative og de områdene maskinene ikke greier å gjennomføre. Det vil da være viktig med det følelsesmessige og den logiske tenkningen.

  • Les mer om endring av arbeidsprosesser på Arne Krokan sin blogg.

Hva kan vi gjøre?

Jeg tenker at det viktigste vi kan gjøre, er å ha nok kunnskap og å være kreativ! Det er nok lenge til kunstig intelligens vil bli så utbredt at vi står i fare. Noen må lære opp maskiner og ikke minst må vi mennesker tilegne oss nok kunnskap om teknologien som blir brukt.

Delingsøkonomi- Lønner det seg?

Som vi vet, blir samfunnet stadig mer og mer digitalisert. Som følge av denne utviklingen og innovasjonen, vil også bedrifters forretningsmodeller utvikle seg. En av de mer kjente og nyere forretningsmodellene, er delingsøkonomi. Denne modellen har blitt mye diskutert; noen mener denne fungerer optimalt mens andre er mer skeptiske.

Forettningsmodellen: hvordan fungerer det?

Det å låne bort ting har alltid vært vanlig, men nå blir det stadig et større marked. Delingsøkonomi er en forretningsmodell som går ut på at de økonomiske aktiviteten foregår over digitale plattformer. Det vil si at kjøp og salg varer og tjenester skjer over plattformer som selskapet ikke eier selv. Vi har blant annet Finn.no, Airbnb, Uber og Nabobil. Du har nok hørt om en eller fler av disse. På denne måten vil man for eksempel på Finn.no kunne bruke denne plattformen til å selge ulike varer eller tjenester. Gjennom Nabobil kan du leie bort bilen din til noen som trenger den. Dette gjør det billigere ved at man slipper dyre mellomlegg.

Airbnb er en av de største bedriftene som benytter seg av delingsøkonomi og gjør det billige for deg som skal ut å reise.

Fordeler og ulemper

Det er klare fordeler med en slik forretningsmodell, særlig for oss som forbrukere. Delingsøkonomi fører til at vi får muligheten til å velge mellom varer eller tjenester til en billigere penge enn hvis vi hadde sett hos de store virksomhetene. Samtidig vil denne forretningsmodellen bidra til innovasjon og økt konkurranse på markedet.
En annen fordel er det miljømessige. Det er mye mer bærekraftig ved å kjøpe brukte klær på finn eller låne en bil hos Nabobil i stedet for å kjøpe enn ny. Vi sparer ressurser og produksjon som skader miljøet, det kan ansees mer effektivt å bruke en slik forretningsmodell.

Det er derimot blitt diskutert hvorvidt dette er lønnsomt for bedriftene som benytter seg av slike forretningsmodeller. De største ulempene sitter hos de store aktørene. Samfunnet endrer seg hele tiden, og virksomhetene er avhengige av å kunne henge med i utviklingen. Forsker Evgueni Vinogradov forteller til NRK.no at Airbnb både kan være positivt og negativt. Den negative siden er at flere og flere kjøper boliger kun for å leie de ut. Dette vil da gjøre det vanskeligere for folk å komme seg inn på boligmarkedet.

Andre ulemper kan være dårlige arbeidsforhold, svart økonomi og relger og lovverk som ikke er oppdatert for slike forretningsmodeller.

Delingsøkonomien er nok kommet for å bli. Men for at den skal fungere optimalt, er det en del ting som må gjøres. Det er blant annet ting som å innlede nye lover og forskrifter for slike bedrifter. Dette både for bedriften, samfunnet og ansatte.

Dersom du ønsker å lese mer om delingsøkonomien, skriver Arne Krokan mye interessant på sin blogg som du kan lese her.

Student under en pandemi

“Corona-kullet”

I 2020 kom Corona viruset til Norge. Jeg satt hjemme i sofaen og hadde nettopp sendt min søknad om studieplass på Høyskolen Kristiania. Viruset var noe som kom til å gå over snart, tenkte jeg. Jeg gledet meg til å begynne å studere, flytte til Oslo og bli kjent med mange nye folk. Det ble ikke helt slik jeg hadde sett det for meg, jeg er nemlig en del av det de kaller “corona-kullet”.

Læringen

Zoom var noe helt nytt for meg, egentlig alt det andre praktiske knyttet med nytt studie også. Gjennomføringene av undervisningen gikk litt humpete for både foreleserne og meg i starten, og det var noen fag der det krevde mye av meg for å henge med på zoom. Man merker at man mister mer og mer motivasjon når man tror det går over snart, men så blir smittetallene høye igjen og man skjønner at det neste semesteret også blir foran en skjerm.

Jeg passer ikke til undervisningssituasjonen med å kunne “velge” å se forelesningen klokken 8 på morgenen når man heller kan velge å se den senere. Dette er en veldig dårlig vane, og på denne måten vil man derfor bli hengende bakpå. Jeg har blitt bedre, og skjønte fort at dette er noe jeg måtte bli vandt til. Dette er den nye hverdagen.

Valg av fordypningsemne dette semesteret er sterkt preget av pandemien vi er i nå. Mye mer skjer over nett, og det kommer nok til å fortsette slik om ikke mer. Det å innhente seg kunnskaper og ferdigheter innenfor det digitale var noe som vekket interesse hos meg.

Det sosiale

Man hører alltid om hvor fantastisk studietiden er, og at dette er en av de morsomste periodene i livet. Jeg kan trygt si at det sosiale “nye” livet i Oslo ikke ble helt slik jeg hadde håpet på. Kohortgruppen var de som fyllet det sosiale tapet som pandemien førte med seg. Vi var allerede sammen i skolesammenheng, så vi kunne like gjerne henge sammen på fritiden også. Jeg er veldig takknemlig for det.

Noe av det jeg har savnet med digital undervisning er gode samtaler i pauser, interessante diskusjoner og mere samarbeid i forelesningen. Man blir ganske ensom av å sitte helt alene foran en skjerm med kun stemmen fra foreleser og få personer med kamera på. Det eneste man drar kjensel på i klassen er navnene. Man har ikke noe fjes å knytte mange av navnene til, noe som er litt trist.

Som sagt, er dette den nye hverdagen for meg som student nå. Jeg håper at jeg en gang vil oppleve en ordentlig og normal studiehverdag som varer lengre enn et par uker. Man må nesten bare gjøre det beste man kan, og vi er alle i samme situasjon. Vi må hjelpe hverandre og stå på.